En dag i NRK

Det var en lang, travel og kanskje litt kjedelig skoledag jeg forventet meg da ekskursjonen vår ble lagt frem. Det var derimot kun den siste halvtimen av Lindmo (link) jeg vil beskrive som lang og kjedelig. For ja, jeg kan bekrefte at etter åtte-ni timer med reise, en hel del informasjon, opplevelser og inntrykk, er det slitsomt å sitte rak i ryggen med et påklistret smil om munnen, i tillegg til å trykke frem litt robotaktig latter og tvinge seg til å klappe unaturlig, når man også er for sen til toget alle har planlagt å rekke.

Opplevelsessenteret brakte frem mange morsomme øyeblikk.

Vi fikk likevel oppleve mye spennende og lærerikt tidligere på dagen. Jeg sitter ikke igjen med så mye ren og tørr fakta, men heller mange små momenter som en helhet. Små og korte fakta var det jeg la merke til, sånn som at lyset i studio alltid er innstilt så kvinnene ser bra ut, selv om dette kanskje ender uheldig for mennene, at Rolv Wesenlund (link) "ulovlig" tok med seg Fleksnes' hatt da innspillingene var ferdig, og at det finnes tre forskjellige trapper i samme trapp der de spiller inn Radioteateret (link).

At en lyskilde (eller var det et kamera?) i et studio kan koste opp mot 200.000 kr og én episode av "Den store klassefesten" (link) kostet omtrent én million kroner, sier oss en del om standardene og kvaliteten som det som produseres i TV-bransjen. Det er litt småkult å vite hva som må til for at en nyhetssending eller et tv-program skal bli så bra som det er, både når det gjelder det tekniske og hvilke oppgaver enkeltindivider har. Det ser kanskje enkelt og greit ut, men det ligger mye arbeid og ressurser bak det man bruker en halvtime eller time av fredagskvelden på å se.



























Da jeg lørdag kveld skrudde på TV-en, var det flere ting som slo meg mens jeg ble kastet tilbake til kvelden før. Jeg forventet å se meg selv en del gjennom de minuttene Lindmo varte, men måtte nøye meg med usle fire-fem sekunder. Det var for det meste kun nærbilder av Anne Lindmo eller gjestene, noe jeg ikke helt hadde sett for meg. Det var noe helt annet å sitte i salen og få med seg alt, enn å måtte se inn i skjermen og henge seg opp i rynker eller dårlig fall i hårfrisyrene fordi man etter hvert rett og slett ikke har noe annet nytt å få med seg.

Fra studioet der Lindmo ble spilt inn senere på dagen.

Jeg er glad jeg ble med på denne turen, og McDonald's-maten og Caffè latten i pausene gjorde opp for litt venting og slitne smilebånd.


Alle bildene er fotografert av Jan-Arve Overland (link).


- Karoline