Et bilde sier mer enn tusen ord

Et bilde sier mer enn tusen ord, fordi det finnes uendelig mange konnotasjoner rundt det, og man kan sette ord på disse konnotasjonene på ekstremt mange ulike måter. 

Foto: Karoline Liane

For noen er dette bare et bilde av et smykke, for andre er det et bilde av noe som betyr noe for noen, noe uerstattelig eller betydningsfullt, en grunn til at det er foreviget ved hjelp av et kamera. Mange ser bare hva bildet forestiller, mens noen forsøker å finne på historier rundt det. Er det en grunn til at fotografen har tatt bilde av akkurat dette, eller var et helt tilfeldig objekt da h*n skulle teste kamerainnstillinger?

Foto: Karoline Liane

Man velger selv om man på egen hånd vil starte på "mer enn tusen ord" rundt et bilde, eller om man bare lar bildet være et helt alminnelig bilde med et eller annet motiv og noen utvalgte elementer. Når det er sagt, finnes det mange bilder hvor man tydelig ser at motivet har en historie, og selv om man til vanlig ikke forsøker å analysere bilder man ser, vil man se for seg en helhet rundt disse. Eksempler er bilder fra en krig eller en tragisk hendelse. 

Her finnes mange gode bilder hvor man med en gang tenker: "Hva har skjedd her?", "Hvilken historie bærer menneskene på bildet?" og lignende: http://www.worldpressphoto.org/awards/2013

Selvutløser

Et bilde sier mer enn tusen ord, fordi det kan fortelle en hel livshistorie. Tusen ord, tusen sider, tusen bøker - hvor mye klarer man å skrive før man innser at bildet fortsatt sier mer?   

Hyttekos

Dagens bilde #1

Karoline Liane ©

Den redigerte effekten av universet og stjerner, gjør pupillen og regnbuehinnen omtåket og spesiell. Hva forteller egentlig øynene våre? Hva skjer når blikket er tomt og pupillen har forsvunnet? Bildet er enkelt, men samtidig så hemmelighetsfullt. Hva ligger bak? 

Classic Q Natasha

... from Marc by Marc Jacobs.

 

Karoline Liane ©

Last Christmas

Karoline Liane ©

Christmas

Karoline Liane ©

Journalistiske sjangre og en skrivemodell

Tre viktige journalistiske sjangre er feature, intervju og petit. Feature er en lettlest tekst hvor journalisten fordyper seg i et aktuelt emne, og bruker alle sanser så teksten blir informativ, underholdene og skildrende. Vi skiller mellom to typer intervju: saksintervju, en utspørring av en person  om en bestemt sak og portrettintervju, et personlig intervju hvor leserne skal bli kjent med intervjuobjektets personlighet, tanker, følelser og lignende. Petit er en kort tekst med et humoristisk preg og er ofte skrevet i en personlig, muntlig eller uformell tone.

I journalistikken brukes også ulike skrivemodeller. Den viktigste og mest brukte modellen er nyhetstrekanten. Det viktigste kommer først, og deretter stoff som er mindre og mindre viktig. Hvis man skulle kortet ned på teksten, skulle man kunne kutte av fra bunnen og videre oppover.

Bildet er hentet herfra.

En dag i NRK

Det var en lang, travel og kanskje litt kjedelig skoledag jeg forventet meg da ekskursjonen vår ble lagt frem. Det var derimot kun den siste halvtimen av Lindmo (link) jeg vil beskrive som lang og kjedelig. For ja, jeg kan bekrefte at etter åtte-ni timer med reise, en hel del informasjon, opplevelser og inntrykk, er det slitsomt å sitte rak i ryggen med et påklistret smil om munnen, i tillegg til å trykke frem litt robotaktig latter og tvinge seg til å klappe unaturlig, når man også er for sen til toget alle har planlagt å rekke.

Opplevelsessenteret brakte frem mange morsomme øyeblikk.

Vi fikk likevel oppleve mye spennende og lærerikt tidligere på dagen. Jeg sitter ikke igjen med så mye ren og tørr fakta, men heller mange små momenter som en helhet. Små og korte fakta var det jeg la merke til, sånn som at lyset i studio alltid er innstilt så kvinnene ser bra ut, selv om dette kanskje ender uheldig for mennene, at Rolv Wesenlund (link) "ulovlig" tok med seg Fleksnes' hatt da innspillingene var ferdig, og at det finnes tre forskjellige trapper i samme trapp der de spiller inn Radioteateret (link).

At en lyskilde (eller var det et kamera?) i et studio kan koste opp mot 200.000 kr og én episode av "Den store klassefesten" (link) kostet omtrent én million kroner, sier oss en del om standardene og kvaliteten som det som produseres i TV-bransjen. Det er litt småkult å vite hva som må til for at en nyhetssending eller et tv-program skal bli så bra som det er, både når det gjelder det tekniske og hvilke oppgaver enkeltindivider har. Det ser kanskje enkelt og greit ut, men det ligger mye arbeid og ressurser bak det man bruker en halvtime eller time av fredagskvelden på å se.



























Da jeg lørdag kveld skrudde på TV-en, var det flere ting som slo meg mens jeg ble kastet tilbake til kvelden før. Jeg forventet å se meg selv en del gjennom de minuttene Lindmo varte, men måtte nøye meg med usle fire-fem sekunder. Det var for det meste kun nærbilder av Anne Lindmo eller gjestene, noe jeg ikke helt hadde sett for meg. Det var noe helt annet å sitte i salen og få med seg alt, enn å måtte se inn i skjermen og henge seg opp i rynker eller dårlig fall i hårfrisyrene fordi man etter hvert rett og slett ikke har noe annet nytt å få med seg.

Fra studioet der Lindmo ble spilt inn senere på dagen.

Jeg er glad jeg ble med på denne turen, og McDonald's-maten og Caffè latten i pausene gjorde opp for litt venting og slitne smilebånd.


Alle bildene er fotografert av Jan-Arve Overland (link).


- Karoline

Nyhetsanalyse: Kontraster i nyhetsbildet

Nettaviser erobrer nyhetsformidlingen
Nettaviser tar over for papirutgavene i større og større grad, og har mange muligheter som verken papiraviser eller nyhetssendinger på tv kan leve opp til. Nettavisene gir oss tilgang til de ferskeste nyhetene til enhver tid, og vi har mulighet til å se videosnutter som omhandler noen av de enkelte nyhetene. Saker som kommer i papiravisene er ofte «gammelt nytt», og dekker kun det som jevnt over er interessant for befolkningen generelt. De fleste med internettilgang benytter seg av nettaviser, og gjerne noen få spesielle som dekker ens eget behov når det gjelder interesse.

Saklig og fattet vs. skrikende og fargesprakende

Vår hypotese er at de ulike nettavisene har egne stempler på seg. Noen for å ha kjedelige nyheter, andre for å ha reportasjer og artikler som er vanskelige å forstå. I papirutgave er vi klar over at Aftenposten* er en abonnementsavis, mens Dagbladet* er en løssalgsavis. Den rolige layouten på den ene siden mot de skrikende og sjokkerende overskriftene i sterke farger på den andre, gjør at vi ved første øyekast ser de store forskjellene. Når vi allerede har avklart at de to avisene er ulike utseendemessig, er det naturlig å sette spørsmålstegn ved innholdet – noe vi har gjort.

Flere kontraster                                                    
Det er altså Aftenpostens litt mer rolige tema som får oss til å tenke at innholdet er relevant, strukturert, aktuelt og solid. Det er en avis for mennesker som er opptatt av det viktige som hele tiden skjer rundt om i verden. Politikk, økonomi, naturkatastrofer, miljø, helse og lignende, er stikkord som beskriver hva disse menneskene er interessert i. Dagbladets lesere er opptatt av kun de viktigste og mest sensasjonelle nyhetene, de vil også følge med på hva som skjer i verden, men i tillegg er underholdningsfaktoren avgjørende. Kjendiser, superstjerner, matlagingstips og andre til dels overfladiske nyheter titter ofte frem blant orkaner og voldtektssaker. Dette ser vi kanskje stort sett i nettutgaven (se bilde under).



Ja, for også på nettet ser vi kontrastene. Den omstridte saken om orkanen "Sandy" ble på Dagbladets nettside fremstilt med sjokkgul bakgrunn og stor skriftstørrelse - noe som indikerer at dette er den største og viktigste nyheten i deres øyne, mens på Aftenposens nettside litt mer harmonisk i mørkeblå toner - noe vi ser igjen mange ganger mens vi scroller nedover.

                          

Oppgaven og resultater
Hvilke saker setter de to ulike nettavisene lys på, og hvordan gjør de det?

Vår analyse bekrefter våre teorier. Det var ikke bare nyheten om Sandy som var forskjellige mellom de to nettutgavene. For eksempel har fem av de åtte nyhetene vi tok frem fra Dagbladet i vår analyse noe med kjendiser å gjøre. Ser vi på Aftenposten derimot er det kun to nyheter under samme tema. Legger vi fokuset over på nyhetskriteriene til de forskjellige nyhetene, viser det seg at begge avisene oppfyller minst noen av kravene, men det skal sies at man tydelig ser forskjell.

Elitepersoner og myke nyheter ser vi mye av på Dagbladets nettside, mens på Aftenpostens, er aktuelle og vesentlige nyheter i sentrum. Stoffområdene tilsvarer også våre forventninger. Det handler om underholdning på den ene siden, og politikk, økonomi og kultur på den andre. Derfor konkluderer vi med dette: Nyhetene gjenspeiler våre teorier som tidligere ble beskrevet.

Her har vi valgt ut åtte nyheter fra hver nettavis og vurdert type, stoffområde, geografi og nyhetskriterier. Ut i fra dette kan dere selv se forskjellene:


Dagbladet nettutgave

	Innslag	Type	Stoffområde	Geografi	Nyhetskriterier
1	Ingri (25) hadde denne glassbiten i låret i åtte år	Reportasje	Helse	Innenriks	Myk nyhet. Nærhet.
2	Første meldinger om oversvømmelser på Manhattan NÅ	Tradisjonell nyhetsartikkel	Naturkatastrofer	Utenriks, New York, USA	Hard nyhet. Aktualitet, vesentlighet, sensasjon, elitenasjon.
3	Derfor har “jakten” - Anna-Liisa aldri hatt kjæreste	Reportasje	Underholdning	Innenriks	Myk nyhet. Personifisering, aktualitet, elitepersoner.
4	“Forbrytelsen” Helle hemmelig gift	Reportasje	Underholdning	Innenriks	Myk nyhet. Aktualitet, elitepersoner.
5	Han er ikke lenger verdens best betalte - døde - kjendis	Reportasje	Underholdning	Utenriks	Myk nyhet. Elitepersoner, sensasjon.
6	Carew kaster klærne med supermodell	Reportasje	Underholdning	Innenriks	Myk nyhet. Elitepersoner.
7	I Norge klager fødende på fargen på veggen	Reportasje	Helse, kultur	Innenriks	Myk nyhet. Aktualitet, vesentlighet, nærhet, personifisering.
8	Dropper sexvideosaksmål mot bestekameraten	Reportasje	Underholdning	Utenriks	Myk nyhet. Elitepersoner, konflikt.

Aftenposten nettutgave

	Innslag	Type	Stoffområde	Geografi	Nyhetskriterier
1	Han har eid Porschen sin i over 50 år	Reportasje	Kultur, underholdning og annet	Innenriks, Vestlandet.	Myk nyhet. En liten sensasjon. Nærhet.
2	Ole Klemetsen: - Ja, jeg var en mobber	Intervju	Utdanning, miljø, kultur og annet	Innenriks, Sørlandet.	Myk nyhet. Aktualitet, personifisering, nærhet, elitepersoner og vesentlig.
3	Orkanen “Sandy” øker stadig i styrke	Reportasje?	Naturkatastrofer	Utenriks, USA	Hard nyhet. Aktualitet, vesentlighet, sensasjon.
4	Statsministerfamilie truer storavis med søksmål	Tradisjonell nyhetsartikkel	Politikk, økonomi,	Utenriks, Asia	Myk nyhet. Aktualitet, konflikt, elitepersoner.
5	Millioner av briter tjener under 77 kroner i timen	Tradisjonell nyhetsartikkel	Politikk, økonomi, kultur	Utenriks, Vest-Europa	Myk nyhet. Aktualitet, vesentlighet, personifisering.
6	Pubgjest svindlet for 1,7 millioner kroner	Reportasje	Økonomi, kriminalitet	Nasjonalt, Østlandet	Myk nyhet. Aktualitet, vesentlighet, nærhet, personifisering.
7	Personbil mot grusbil - én person omkom	Reportasje	Ulykker	Nasjonalt, Østlandet	Myk/litt hard nyhet. Aktualitet, vesentlighet, personifisering.
8	Et lass med poteter havnet på motorveien	Reportasje	Kultur, annet	Nasjonalt, Vestlandet	Myk nyhet. Aktualitet, nærhet.

* = lenke

- Maud og Karoline

Hva særpreger de unges måte å kommunisere på?

I dag bruker vi unge mange ulike sosiale medier når vi kommuniserer med hverandre, og det er ikke uvanlig å bruke flere på en og samme tid. En morsom hendelse kan resultere i et samtaleemne gjennom chatten på Facebook* med venner, en tweet på Twitter med hensikt i å få andre ukjente til å le litt for seg selv, eller et bilde på Instagram som gjør at andre kan forestille seg hendelsen med egne øyne. Vi kommuniserer såpass massivt fordi det tar kortere tid, er enkelt og vi kan får fremstilt budskapet på forskjellige måter ut ifra hvem som er mottakere, og på hvilken måte mottakerne skal motta det.

Dette med sosiale medier gjør oss mindre sosialt kommuniserende i virkeligheten. Det å møtes for å spørre om noe eller avtale noe bruker vi mer krefter på, enn om vi snakker sammen via nettet. Det blir vanskeligere å vite hvordan man bør kommunisere med verbal og ikke-verbal kommunikasjon i virkeligheten. Sitter man bak skjermen og har en samtale, oppstår misforståelser lettere enn om man kan se hvordan den andre personen kommuniserer ikke-verbalt med kroppsspråk (se bildet under), og verbalt med tonefall i språket og lignende.

* = lenke

Foto: Karoline Liane